Det er nesten litt ekkelt å tenke på; når du ikke gjør noe, så gjør du faktisk noe likevel.
Jeg lærte en gang at vi ikke kan ikke-kommunisere.
Uansett hva vi ikke gjør, kommuniserer vi noe. Kroppsspråk, lyder, bevegelser og blikk – kan si ganske mye uten ord.
Lederen sier ofte «Det har jeg ikke tatt stilling til ennå.» Er det sant? – eller er det noe han/hun sier fordi de er ukomfortable med valget eller egentlig ikke helt vet hva de skal velge.
Medarbeiderne og teamet opplever det noe annerledes. Og for dem har lederen allerede valgt, ved å ikke gjøre noe.
Stillhet er en variant av kommunikasjon. Utsettelser former også kultur. Og det du ikke adresserer, det du ikke tar tydelig stilling til, kan like gjerne oppfattes som et stilltiende ja. Tenk deg at noen oppfatter at du er for noe (du kanskje er imot) fordi du ikke sier ifra.
I lederrollen finnes det ingen nøytral sone. Du har ikke et område hvor du kan si (som vi sa som barn) «…her er det fritt ! …det gjeld´s ikke her!».
Å la være å ta et valg, er også å ta et valg. Det er bare mindre synlig, der og da, men ikke mindre virkningsfullt. Og kanskje skadelig for deg som leder; hva skjer med din lederlegitimitet da?
Er du en av de som driver la-det-skure-og-gå-ledelse, Laissez-faire ledelse? Hva lar du skure, og hva lærer folk av det? Jeg hadde en slik leder (han så nok på seg selv som en stødig og god leder/sjef) en gang. Hans oppførsel gjorde de fleste usikre. Vi opplevde at han ikke torde / ville / kunne være tydelig på noe. En ugrei lederstil og en utrygg leder å forholde seg til.
Mikrosignaler former makromiljøer
Hva betyr det? Enkelt sagt betyr det at små ting kan gi store virkninger. Folk rundt deg legger merke til mer enn du tror. Når du lar være å gripe inn i en vanskelig og kompleks sak, eller ikke følger opp det du har sagt, så sender du signaler som;
- Dette er greit.
- Dette er ikke viktig nok.
- Dette er ikke mitt ansvar.
- Jeg bryr meg ikke noe særlig.
Det er kanskje ikke det du egentlig mener, men det er det folk ser, opplever og sitter igjen med. Over tid preger det både psykologisk trygghet, kulturen og resultater.
Det vil også påvirke din egen selvopplevelse av hvordan du utøver egen lederrolle. Hvordan går det med selvfølelsen din etter hvert ?
Hva ville skjedd hvis du tok det valget du har unngått?
Ikke alle valg trenger å være store. Men alle valg trenger å være dine. Når du bevisst velger å vente, å lytte, å spørre eller samle informasjon, – da eier du valget ditt. Da sender du et annet signal enn når du bare ikke orker eller du håper det går over.
Små endringer du kan teste
- Si høyt: «Jeg velger å vente litt, fordi…»
- Spør deg selv: «Hva skjer hvis jeg lar dette ligge?»
- Øv på å ta ett lite, tydelig valg hver dag
Hva er ett valg du har unngått – som du nå kan eie?
Det er nyttig for meg om du svarer – jeg leser alle tilbakemeldinger. Jeg setter pris på om du deler videre hvis du kjenner noen som trenger en liten pauseknapp i hverdagen.
